lørdag 30. november 2013

Og resultatet ble....

Vi har sjekka hvor godt vi passer sammen som kjærester med NRKs partest fra "Bør vi gifte oss". Etter å ha sett de tre første episodene så føler jeg at vi er det beste paret av de hvertfall... ikke at det er noen voldsom bragd akkurat!


Jeg vet ikke om dere klarer lese alt (avhengig av brillestyrken, og om du trykket på selve bildet), men vi er jo like på to punkt, ganske like på to, men som vi visste, heeeelt forskjellige når det gjelder temperament. Klassisk Ole er å dytte hodet i veggen gjennom hele dagen med sin doktorgradsoppgave og være like blid, mens jeg klikker av hver minste ting. Jeg kan eksplodere hvis jeg setter meg godt ned i sofaen for så å oppdage ay pcen er tom for strøm, noe som betyr at jeg må reise meg opp for å plugge i laderen. Ja...der er vi forskjellige. Men det er jo ikke ofte det blir krangel av det heldigvis, hadde vært verre om begge var sånn som meg! Men med Oles temperament så kan jeg hisse meg opp flere ganger i løpet av en dag uten at det gjør noe for han. Og takk gud sier jeg! Tror ikke mange hadde holdt ut 1-2-3-bomba sånn som han Ole gjør!! <3


Og ja, dette er litt morsomt: det nederste punktet: intellekt-åpenhet. Der scorer jeg lavt, noe Ole syns er rart for "de er jo glad i å lære mer om hunder, hundetrening og strikking"... Hmm, var ikke akkurat det de tenkte på tror jeg, men mer generelt hvor åpen man er for ny input.... Eller?

Hvis du vil teste ditt forhold, gå her: http://www.nrk.no/livsstil/partest/



fredag 29. november 2013

På kino...

... i Tyskland betyr at man kjøper seg popcorn og finner ut at popcornen er med sukker og ikke salt. Du går da bort og spør om de har med salt, og blir kjempeglad når du får høre at det har de. Man kjøper en med salt. Det er så salt at man får skrukkelepper etter en håndfull. Man ender opp med å blande og må tenke: Walters popcort, søtt og salt. Hadde det vært like godt som Walters mandler hadde jeg ikke klaga, men dette var rett og slett ikke så veldig godt. Man begynner kjenne litt på at man har kjøpt to stykk popcorn og egentlig ikke vil spise av noen av de... Tenk på barn i afrika som ikke får noe mat så sitter jeg her og kjøper to popcorn som begge ender i søpla etter å ha tatt noen never bare....

Når man så har fått skrukkelepper og setter seg inn i kinosalen ca 10 min før filmen starter, så begynne rman å tenke mer på filmen og driter litt i snacksen. Men når begynner filmen? Jo 50min etter at vi gikk inn i salen. Altså 40min senere enn det som står på billetten. DET er myyyye reklame! Og det er amerikanske filmer som er dubba til tysk man får se. Og jo lengre tid som går, jo mer angst får man for at filmen man skal se ikke er i original versjon alikevel....


Sånn var det altså før jeg og Ole endelig fikk sett Hunger Games, catching fire. Men det var verdt all ventinga, og når filmen begynte gjorde det ikke stort at vi ikke hadde no særlig godteri. Likte denne filmen bedre enn den første, og nå begynner jeg til og med og syns at Peeta er kjekkere enn Gale:) Duste-Gale som skal være så "tøff". Men det var en ting som var helt forferdelig med filmen, og det var gamle Mags (som også er Magda fra Sex og singelliv, altså nannyen til Miranda, På grunn av denne rollen følte jeg at jeg kjente ho bedre også). Gamle, skjønne Mags som jeg vet hvordan det ender med, og som jeg syns så synd på. Man kjenner jo følelsen når man ser eldre som nesten faller, eller som man ser trenger hjelp. Det fins jo ikke no verre og jeg får tårer i øynene bare av å tenke på det. Jeg kan også få den følelsen av eldre som ser ut som om de klarer seg helt tipp topp, men jeg blir bare lei meg inni meg. Men i denne filmen så fins det ei sånn. Og ho er søt og snill og man syns bare så synd på henne uten at man egentlig trenger det, ikke i starten hvertfall.

Mags <3
Nå er det bare å vente ett år til på film nummer tre og så ett år til etter det på film nummer fire...



(For dere som vil lese om Hilde og co's besøk så kommer det. Men må bare få noen bilder først. Men jeg kan si at det var meeegakoselig å ha de her og at Tiril er skjønn!)

fredag 22. november 2013

Bursdagsbarnet!

Hipp hipp HURRA for Hilde som har bursdag i dag, og som kommer på besøk til oss i kveld! For en lykke, for en glede og FOR ei jente!! Jeg gleder meg masse masse til ho, Eivind og Tiril kommer i dag! Vi skal på julemarked, spise ost, leke med Tiril, sladre og KOOOOOSE oss!

Hilde:
Vi møtte hverandre på UMB og ble venner allerede første dag. Hilde hadde nemlig just fått seg hund så jeg tenkte: "Yes, med ho kan jeg snakke om hunder!". Hvem skulle tro at vi to skulle bli såååå gode venner? Det var match made in heaven, rett og slett. Hilde fungerte også som Frk Giftekniv for å få meg og Ole til å bli sammen, men det er en laaaaang historie. Ho er sprekere enn de fleste, og var på spinning og trening gjennom hele graviditeten. Ho gikk fra fødesenga til å bli en MILF med andre ord. 

Men Hilde er ikke alltid en goody-good-girl. Ho kan feste mer enn de fleste, og er du på fest med Hilde, så ser du ho! Ho er overalt hele tia. Og som ho kan danse:)

Hilde og Kristine på Hildes bursdagsfest for 3år siden. Tror de hadde det gøy:)

Hilde er en av de få venninne mine som jeg kan snakke om alt med. Ho forstår alltid, eller, ho vet ikke åssen det er å gjøre det dårlig på en prøve eller eksamen, for det har ho aldri gjort. Men bortsett fra det så forstår ho hele meg:) Ho er forresten såpass flink på skolen så ho holder på med en PhD i statistikk på UMB. Ja, jeg har en Nerdy McNerd som kjæreste, og en Nerda McNerd som bestevenninne. Tror jeg fungerer som deres "narr" i en ellers fagfylt hverdag.

BFFs!
Hilde koser seg i Dyreparken
 Hilde hadde som sagt hund når vi traff hverandre. En liten hudklump av en Engelsk Springer Spaniel som har blitt mitt tantebarn, fine lille Chilli. De to trener agility sammen med oss, eller vi gjorde før Hilde poppa ut baby og jeg flytta til Tyskland. Hilde og Chilli gikk forresten feilfritt i deres første løp og fikk femte plass! Ho kan alt!

Hilde med fine Chilli, de er forresten agilitymestere også:)
Gleder meg masse til ho og følge hennes kommer (desverre uten Chilli Willy)!


HURRA FOR HILDE!!!

torsdag 21. november 2013

Long time no see

Ja, nå er det lenge siden.... Men det lar seg forklare lett.
1. Jeg ble plutselig drittlei og megadeppa over å ligge så mye
2. Det skjedde triste ting
3. Jeg ble frisk og fikk ikke tid til alt lenger
4. Jeg har strikka en del (og strikker man er det vanskelig å skrive)
5. Jeg har myyyye tysk å ta igjen
6. Itmy har blitt tjukk så ho må trimmes
7. Jeg følte ikke jeg hadde så mye å skrive om


Men nå skal jeg fortsette der jeg slapp altså. Og jeg kan jo feks fortelle om den fine turen jeg, Ole og jentene hadde til Kortrijk i Belgia i helga. Det var trippelutstilling der, og når jeg først hadde fått "frikjennelse" (for det var det det føltes som) og alt allerede var betalt, så dro vi dit.

Utstilling 1: Nasjonal utstilling.
Fransk dommer, mange franske italienere, og mine da. Dobby ble nr 3 av fire i juniorklassen med VERY GOOD :(, mens Itmy ble nr 3 av fire i championklassen. Dommeren kunne bare fransk, men sånn som jeg forsto han, både på kroppsspråk og dømminga, så hadde begge mine aaaaaaltfor kurva overlinjer. Dommer var Claude Voilet. Litt kjipt å ha kjørt 3,5timer for en vg på Dobby, så det var litt  kjedelig akkurat da.

Men samme dag var det en utstilling til:)
Utstilling 2: Internasjonal utstilling
Tysk dommer, men fremdeles mange franske hunder. Dobby oppførte seg kjempebra og endte opp som beste junior med sitt første junior cert. Ho trenger to cert til for å bli belgisk junior champion (samme som i Tyskland og Nederland). Til sammen var det 7juniorer (begge kjønn). Itmy ble nr 2 av tre i champion klassen. Fine fine jentene mine!

Dobby var også inne i store ringen sammen med alle de andre BIR juniorene. Det var høy musikk og maaaaaange hunder. Dobby syns det var litt ekkelt og skummelt, men ho gikk som ei klokke:)

På vei fra utstillinga til hotellet så var ikke ryggen kjempegod, så det endte med at vi ikke dro der på søndagen. Istedet spiste vi god kinamat på kvelden, sov godt og lenge, og startet dagen med makroner :) Vi gikk en runde i det som viste seg å være en veldig koselig og liten by, før vi dro hjem til Münster.

Neste utstilling er i Kassel om to uker til, men før det så kommer Hilde, Eivind og Tiril på besøk, I MORRA!! WIIII!