Kassel, Kristiansand og Ås

Mye har skjedd de siste to ukene, og det er derfor det har tatt litt tid før jeg fikk skrevet noe nytt.

Først og fremst, Itmy ble BIR, BIG3 og fikk sitt første CACIB i Kassel. Fineste lille jenta, som forøvrig fyller 5år i dag, slo til og gikk som en engel i gruppefinalen. For ei stjerne. Og Dobby tok sitt første junior cert i Tyskland dagen før, så det var en veldig fin helg for oss:) Rasedommeren på lørdag var: Monica Blaha fra Østerike, og på søndag var det Rita Kadike Skadina fra Latvia som dømte.

Gruppe 10 ble dømt avPetroula Richard Douma fra Frankrike. Gjett om jeg ble glad og stolt!

Ellers så har jeg og Itmy flydd hjem til Kristiansand hvor jeg har hatt verdens verste eksamen, tysk muntlig i 45min. Og verst av alt, jeg visste at jeg ikke kunne halvparten av pensum engang. Men det gikk helt greit, og nå har jeg overlevd det også.

Jeg var også oppe en tur i Ås hvor jeg møtte Simon, Karoline, Mikkel, Nala, Lars, Zara, Bella, Nina, Fivel/Silje, Hilde, Tiril, Chilli, Kami, Isabelle, Bindi og Ina. Med andre ord, maaaaange blide folk! Det var sååå koselig, og jeg skulle ønske jeg kunne bli der lengre... Men jeg måtte hjem med en gang for jeg har skriftlig eksamen i tysk på tirsdag, og den del lesing som måtte gjøres.

Nå er det snart juleferie, og på onsdag kommer Ole og Dobby til Kristiansand!!! Jeg gleder meg masse og savner de begge kjempemye!

Og resultatet ble....

Vi har sjekka hvor godt vi passer sammen som kjærester med NRKs partest fra "Bør vi gifte oss". Etter å ha sett de tre første episodene så føler jeg at vi er det beste paret av de hvertfall... ikke at det er noen voldsom bragd akkurat!

Jeg vet ikke om dere klarer lese alt (avhengig av brillestyrken, og om du trykket på selve bildet), men vi er jo like på to punkt, ganske like på to, men som vi visste, heeeelt forskjellige når det gjelder temperament. Klassisk Ole er å dytte hodet i veggen gjennom hele dagen med sin doktorgradsoppgave og være like blid, mens jeg klikker av hver minste ting. Jeg kan eksplodere hvis jeg setter meg godt ned i sofaen for så å oppdage ay pcen er tom for strøm, noe som betyr at jeg må reise meg opp for å plugge i laderen. Ja...der er vi forskjellige. Men det er jo ikke ofte det blir krangel av det heldigvis, hadde vært verre om begge var sånn som meg! Men med Oles temperament så kan jeg hisse meg opp flere ganger i løpet av en dag uten at det gjør noe for han. Og takk gud sier jeg! Tror ikke mange hadde holdt ut 1-2-3-bomba sånn som han Ole gjør!! <3


Og ja, dette er litt morsomt: det nederste punktet: intellekt-åpenhet. Der scorer jeg lavt, noe Ole syns er rart for "de er jo glad i å lære mer om hunder, hundetrening og strikking"... Hmm, var ikke akkurat det de tenkte på tror jeg, men mer generelt hvor åpen man er for ny input.... Eller?

Hvis du vil teste ditt forhold, gå her: http://www.nrk.no/livsstil/partest/

På kino...

... i Tyskland betyr at man kjøper seg popcorn og finner ut at popcornen er med sukker og ikke salt. Du går da bort og spør om de har med salt, og blir kjempeglad når du får høre at det har de. Man kjøper en med salt. Det er så salt at man får skrukkelepper etter en håndfull. Man ender opp med å blande og må tenke: Walters popcort, søtt og salt. Hadde det vært like godt som Walters mandler hadde jeg ikke klaga, men dette var rett og slett ikke så veldig godt. Man begynner kjenne litt på at man har kjøpt to stykk popcorn og egentlig ikke vil spise av noen av de... Tenk på barn i afrika som ikke får noe mat så sitter jeg her og kjøper to popcorn som begge ender i søpla etter å ha tatt noen never bare....

Når man så har fått skrukkelepper og setter seg inn i kinosalen ca 10 min før filmen starter, så begynne rman å tenke mer på filmen og driter litt i snacksen. Men når begynner filmen? Jo 50min etter at vi gikk inn i salen. Altså 40min senere enn det som står på billetten. DET er myyyye reklame! Og det er amerikanske filmer som er dubba til tysk man får se. Og jo lengre tid som går, jo mer angst får man for at filmen man skal se ikke er i original versjon alikevel....


Sånn var det altså før jeg og Ole endelig fikk sett Hunger Games, catching fire. Men det var verdt all ventinga, og når filmen begynte gjorde det ikke stort at vi ikke hadde no særlig godteri. Likte denne filmen bedre enn den første, og nå begynner jeg til og med og syns at Peeta er kjekkere enn Gale:) Duste-Gale som skal være så "tøff". Men det var en ting som var helt forferdelig med filmen, og det var gamle Mags (som også er Magda fra Sex og singelliv, altså nannyen til Miranda, På grunn av denne rollen følte jeg at jeg kjente ho bedre også). Gamle, skjønne Mags som jeg vet hvordan det ender med, og som jeg syns så synd på. Man kjenner jo følelsen når man ser eldre som nesten faller, eller som man ser trenger hjelp. Det fins jo ikke no verre og jeg får tårer i øynene bare av å tenke på det. Jeg kan også få den følelsen av eldre som ser ut som om de klarer seg helt tipp topp, men jeg blir bare lei meg inni meg. Men i denne filmen så fins det ei sånn. Og ho er søt og snill og man syns bare så synd på henne uten at man egentlig trenger det, ikke i starten hvertfall.

Mags <3

Nå er det bare å vente ett år til på film nummer tre og så ett år til etter det på film nummer fire...



(For dere som vil lese om Hilde og co's besøk så kommer det. Men må bare få noen bilder først. Men jeg kan si at det var meeegakoselig å ha de her og at Tiril er skjønn!)

Bursdagsbarnet!

Hipp hipp HURRA for Hilde som har bursdag i dag, og som kommer på besøk til oss i kveld! For en lykke, for en glede og FOR ei jente!! Jeg gleder meg masse masse til ho, Eivind og Tiril kommer i dag! Vi skal på julemarked, spise ost, leke med Tiril, sladre og KOOOOOSE oss!

Hilde:

Vi møtte hverandre på UMB og ble venner allerede første dag. Hilde hadde nemlig just fått seg hund så jeg tenkte: "Yes, med ho kan jeg snakke om hunder!". Hvem skulle tro at vi to skulle bli såååå gode venner? Det var match made in heaven, rett og slett. Hilde fungerte også som Frk Giftekniv for å få meg og Ole til å bli sammen, men det er en laaaaang historie. Ho er sprekere enn de fleste, og var på spinning og trening gjennom hele graviditeten. Ho gikk fra fødesenga til å bli en MILF med andre ord. 

Men Hilde er ikke alltid en goody-good-girl. Ho kan feste mer enn de fleste, og er du på fest med Hilde, så ser du ho! Ho er overalt hele tia. Og som ho kan danse:)

Hilde og Kristine på Hildes bursdagsfest for 3år siden. Tror de hadde det gøy:)

Hilde er en av de få venninne mine som jeg kan snakke om alt med. Ho forstår alltid, eller, ho vet ikke åssen det er å gjøre det dårlig på en prøve eller eksamen, for det har ho aldri gjort. Men bortsett fra det så forstår ho hele meg:) Ho er forresten såpass flink på skolen så ho holder på med en PhD i statistikk på UMB. Ja, jeg har en Nerdy McNerd som kjæreste, og en Nerda McNerd som bestevenninne. Tror jeg fungerer som deres "narr" i en ellers fagfylt hverdag.

BFFs!

Hilde koser seg i Dyreparken

 Hilde hadde som sagt hund når vi traff hverandre. En liten hudklump av en Engelsk Springer Spaniel som har blitt mitt tantebarn, fine lille Chilli. De to trener agility sammen med oss, eller vi gjorde før Hilde poppa ut baby og jeg flytta til Tyskland. Hilde og Chilli gikk forresten feilfritt i deres første løp og fikk femte plass! Ho kan alt!

Hilde med fine Chilli, de er forresten agilitymestere også:)

Gleder meg masse til ho og følge hennes kommer (desverre uten Chilli Willy)!

HURRA FOR HILDE!!!

Long time no see

Ja, nå er det lenge siden.... Men det lar seg forklare lett.
1. Jeg ble plutselig drittlei og megadeppa over å ligge så mye
2. Det skjedde triste ting
3. Jeg ble frisk og fikk ikke tid til alt lenger
4. Jeg har strikka en del (og strikker man er det vanskelig å skrive)
5. Jeg har myyyye tysk å ta igjen
6. Itmy har blitt tjukk så ho må trimmes
7. Jeg følte ikke jeg hadde så mye å skrive om


Men nå skal jeg fortsette der jeg slapp altså. Og jeg kan jo feks fortelle om den fine turen jeg, Ole og jentene hadde til Kortrijk i Belgia i helga. Det var trippelutstilling der, og når jeg først hadde fått "frikjennelse" (for det var det det føltes som) og alt allerede var betalt, så dro vi dit.

Utstilling 1: Nasjonal utstilling.
Fransk dommer, mange franske italienere, og mine da. Dobby ble nr 3 av fire i juniorklassen med VERY GOOD :(, mens Itmy ble nr 3 av fire i championklassen. Dommeren kunne bare fransk, men sånn som jeg forsto han, både på kroppsspråk og dømminga, så hadde begge mine aaaaaaltfor kurva overlinjer. Dommer var Claude Voilet. Litt kjipt å ha kjørt 3,5timer for en vg på Dobby, så det var litt  kjedelig akkurat da.

Men samme dag var det en utstilling til:)
Utstilling 2: Internasjonal utstilling
Tysk dommer, men fremdeles mange franske hunder. Dobby oppførte seg kjempebra og endte opp som beste junior med sitt første junior cert. Ho trenger to cert til for å bli belgisk junior champion (samme som i Tyskland og Nederland). Til sammen var det 7juniorer (begge kjønn). Itmy ble nr 2 av tre i champion klassen. Fine fine jentene mine!

Dobby var også inne i store ringen sammen med alle de andre BIR juniorene. Det var høy musikk og maaaaaange hunder. Dobby syns det var litt ekkelt og skummelt, men ho gikk som ei klokke:)

På vei fra utstillinga til hotellet så var ikke ryggen kjempegod, så det endte med at vi ikke dro der på søndagen. Istedet spiste vi god kinamat på kvelden, sov godt og lenge, og startet dagen med makroner :) Vi gikk en runde i det som viste seg å være en veldig koselig og liten by, før vi dro hjem til Münster.

Neste utstilling er i Kassel om to uker til, men før det så kommer Hilde, Eivind og Tiril på besøk, I MORRA!! WIIII!

Strikkedilla og veggiser

Orker ikke skrive stort annet enn at jeg klarte gå lang tur denne helga, dyran har kost seg masse og jeg har strikka:)

Pannebånd til Simble, med refleks :)

Ipod trekk til pappa?

Vinflasketreff av restegarn

 I tillegg har Ole laga grønnsakssuppe til meg (og jentene) i dag. Ole syns det er gøy å se om de vil spise alt de blir tilbudt, og JA, det gjør de:)

Tiggeblikket

 

Dobby blir tilbudt bønner

Dobby spiser bønner:)

Fineste fine <3

De syntes faktisk at det var så godt at når de fikk tilbudet om grønnsak eller pølse, så valgte de grønnsak. Ikke god nok test tenker du? Jo da, vi testa til sammen ti ganger (n=10) og de valgte grønnsaken HVER gang. Tror jeg lett kunne fôra de på grønt:)

Gulla...

...den andre  Harry Potter karakteren i treningsgjengen, og den nye valpen til Laila. Lille søte Gulla er en Lancashire heeler, og den nye treningskameraten til Lailas eldste sønn. Ho er så skjønn og liten, og det er mega kjipt at jeg ikke får møte ho nå som ho før om leeeenge til.


Gulla Syvertsen <3

Laila har allerede Janto, verdens snilleste og fineste Terv. I tillegg til å være en kjekk kar er han også en fantastisk LP-hund med mye motor, men han sikler litt for mye og har litt for mye pels... ;)



Storebror og lillesøster

 Siden jeg bare ligger her og gror og ikke får sett lille Gulla med det første, så strikka jeg en genser til henne i samme stil som mine to har fått seg (bilde av verdens fineste italienere i matchende genser kommer). Håper bare den passer... Ho er jo litt breiere og kraftigere enn mine to (for å si det forsiktig), så jeg justerte litt på oppskriften, i håp om at den skulle sitte bedre... Vi får se åssen det blir. Jeg posta genseren i går, så da har ho den vel i morgen eller lørdag forhåpentligvis.

Genseren

 

Jeg drømmer om...

Mens jeg ligger her på sofaen og gror, så tenker jeg mye på en ting...KAKEMENN! Sarah fortalte meg at Liebermann kakemennene nå er i butikken i Kristiansand, og siden da er det eneste jeg tenker på (mellom tysken og strikkinga) kakemenn, og at jeg har lyst til å spise kakemenn og drikke sjokolademelk. Åååå det er godt, og det er så jul som du får det.

Kakemenn <3

Men, siden jeg har brukket ryggen kan jeg ikke spise alt jeg har lyst på lenger, for nå kan jeg ikke gå ut på en joggings etter å ha fråtsa. Jeg vil jo helst ikke blir mega svær til jul, men jeg har allikevel så sykt lyst på kakemenn... Jeg tenker mye mer på godteri og drittmat enn noen gang, og jeg tror det er fordi jeg ikke får trent, og at kroppen liksom er inni i en "ikke-trene-men-spise-dritt"-periode. Drit ass! Jeg kjenner jo at lårene har mista masse muskler allerede, og at det ikke er fast lenger. Håper bare det ikke blir som når jeg hadde kyssesyka og kunne dra i huden på låret, også bare fulgte huden med, akkurat som man drar i kinnet. Æsj!

Så om noen har på seg spanderbuksene så send meg gjerne noen Liebermann Kakemenn!!!
Adressa er: Twenteweg 41, 48161 Münster

*krysser fingrene*

Ferdig strikka

Ja, da er to strikkeprosjekter sendt med posten. Den ene til lille Tiril, "tantebarnet" mitt og datter til Hilde og Eivind. De kommer kanskje også på besøk til oss om en måned!!! Wiii, lykke!!! Men uansett, jakka til Tiril er en telemarkjakke strikka i Drops sitt Baby Alpakka Silk garn, og det er deilig mykt og skal ikke loe eller klø. Perfekto!



Tiril <3

I den andre pakka ligger Mariusgenseren til min søte kusine Julie. Den er egentlig en konfirmasjonsgave og jeg strikka en til henne tidligere i år, men den ble for liten så den ble mammas i stedet. Håper derfor at denne passer og faller bedre i smak Julie:)

Lengre og videre variant av Mariusgenseren.

 Da er to prosjekter som har tatt ett par uker ferdig, så nå starter jeg opp med to nye hemmelig prosjekt. Det er gaver til to fine folk så jeg holder det hemmelig enn så lenge, men jeg kan si at det er en genser og en interiørartikkel:) I mellomtiden fortsetter jeg på min egen Mariusjakke. Bilde kommer så fort jeg husker hvor jeg la det:/

Nå skal jeg fortsette med tyskoblig :( L8R

Lørdag

Ja, her skjer det ikke stort annet enn at jeg ligger på sofaen og går tur ett par tre ganger i løpet av dagen. Når jeg ligger på sofaen går det for det meste i strikking siden min skolemotivasjon er fullstendig borte. Men jeg får jo strikka en del da. I går fikk Mette pakka i posten med Fanagenseren til Herman, og i tillegg skal jeg sende telemarkjakka til Tiril og Mariusgenseren til min søte kusine Julie på mandag :) Jeg skal dampe de og ta bilder av de i morgen, akkurat nå orker jeg hvertfall ikke bevege på meg.


Mitt fine "tantebarn" Herman i ny Fanagenser. Germs <3

Nå som jeg er ferdig med de tre prosjektene skal jeg begynne med to julegaver, til hvem er hemmelig. I tillegg så holder jeg jo på med min Mariusjakke i grå og gammelrosa så jeg legger nok med noen bilder av den også i morgen.

Ellers så har UiA vært veldig behjelpelige og ordna det sånn at jeg får ta muntlig eksamen selv om jeg ikke får dratt hjem for å holde de to tyske foredragene. I stedet skal jeg ha to telefonsamtaler med de to lærerne i starten av november. Godt å vite at ryggen ikke ødelegger alt!

 I dag har Ole også vært og sendt Isabelles bursdagsgave, dog noe forsinket... Håper gavene faller i smak og at tollvesenet ikke ruger for lenge på den:) Og når jeg så den fine Disney eska så var det jo ikke tvil om at jeg måtte sende gaven i en sånn. For de som ikke vet det så går det to Disney cd'er på repeat i Isabelle sin bil:)



Forsinka gave til Simble.

Men uansett, Gratulerer med dagen på etterskudd fineste lille Isabelle:)


Resten av dagen skal jeg fortsette å ligge her, strikke litt, Ole er og svømmer, barna koser seg med tygg og i ettermiddag skal vi gå en litt lengre tur:)

HOOOI!

Status presens

Jeg er lei! Jeg er veldig veldig veldig lei!!! Det er nå 18dager siden jeg tok salto over vesle Pedro, og på mandag var jeg på røntgenkontroll hos min nye lege. Han sier at det ser bra ut og at alt er som det skal, til og med bedre enn det pleier være etter to uker:) Men det betyr ikke at jeg ikke blir møkkalei av å ligge hele tia. Jeg klarer jo gå litt turer, og var seinest i går en tur på markedet. Problemet er at jeg blir svimmel og sliten av å gå. Når jeg var på marked måtte en av damene i salgsboden gi med vann for ho syns jeg var så hvit i ansiktet. Jeg er ikke skapt for å være så rolig og forsiktig. Alle som kjenner meg godt vet at jeg har elendig kroppskontroll, og derfor er det et under at jeg ikke har falt eller slått meg mer siden denne "episoden".

Min nye lege sa at de to brukne ryggvirvlene er 1/5 forkorta, og at de ikke har sklidd ut eller krympa mer på disse to ukene. Det er visst et veldig godt tegn. Noe hadde til og med begynt å gro allerede sa han. Jeg ble glad, men det er likevel leeenge til jeg er helt frisk igjen. Han sa at hvis jeg var flink ville smertene være borte om et par uker, og at hvis det fortsatte slik ville "delene" være grodd sammen, men ikke sterke, om fire uker. Det er fire uker for lenge. Men ja, jeg kunne hatt uflaks og blitt lam, så jeg bør vel ikke klage. Men jeg gjør det selv om:(

Virvlene mine <3

Etter å ha snakka med Ole på tur i dag kom vi frem til at jeg sikkert har blitt kortere også nå:( sikkert bare 176cm og ikke 176,5cm. Jeg er så lei! Unner ingen dette. Det er det kjedeligste jeg har vært ute for, og det blir ikke bedre når all motivasjon for å gjøre tysk/være hyggelig/glad er borte...

På toppen av det hele fikk jeg i dag startnummeret til Herning. Det gjorde ikke saken bedre! 9 italienere, 6 tisper. Det føles som om alle verdens guder peker og ler. Glad jeg ikke er religiøs og bruker tid på den slags, for sånn skal ikke guder være...

Lektor Henriksen

Da har jeg hatt besøk av min besteste venninne Kristine. Ho dro på lørdagsmorgen, og siden da har formen blitt dårligere, rett og slett fordi jeg savner henne fryktelig masse! Selv om jeg var lettere handikapet denne uka så tror jeg ho hadde det ganske greit, og at ho likte at det gikk i et rolig tempo.

Mens hun var her har vi spist boller, vært på marked, sett på Game of Thrones, ledd masse, spist myyye pizza, vært i dyrebutikk, men mest av alt STRIKKA! Vi har strikka som noen gale samtidig som vi har snakka og kost oss. Når jeg tenker etter så er strikking med Kristine noe av det beste jeg vet om, og det jeg savner mest. Det var faktisk Kristine som i det hele tatt fikk meg til å begynne og strikke, og ho lærte meg det meste og siden det har jeg vært hekta:)

Kristine på vei hjem fra fest (med medbrakt stol)

For de av dere som ikke kjenner Lektor Henriksen så kommer historia her:


Live/Life

Første dag på UMB sitter jeg ved siden av Kristine mens det er velkomstkonsert/ mann med kassegitar for alle studentene på IMT ved UMB. Det jeg husker var at alle fikk en undersøkelse de skulle svare på, og da så jeg hva Kristine svarte, ergo visste jeg en del om henne uten engang å snakke til henne. Bortsett fra dette så hadde vi ikke så mye kontakt det første halvåret. Vi snakka selvfølgelig sammen når vi traff hverandre, men ho bodde på Jubilo (eller Inferno), mens jeg bodde på Mølla med Nina/The Pug. For de av dere som kjenner Pentagon så er det ikke store avstanden, men altså 300meter føltes langt. På mølla bodde jeg og Nina sammen med Chao, en kineser som gjerne vaska doen med en klut, også rett på kjøkkenet med samme kluten. Vi syns det var ganske ekkelt så vi ville flytte. Vi fant oss Mebu sammen med Live, Kristin og Kristine. Kristine stakkars, hun bodde baaaare med utvekslingsstudenter, deriblant en fra Peru som hadde konstant ståtiss. Ikke rart hun følte jeg utrygg!


Nina/The Pug

Kristin aka SPREKING!

Vi fem ble boende sammen i ca ett år, og der hadde vi det MEGAgøy. I løpet av dette året fikk jeg lille Itmy, ble godt kjent (og til slutt bestevenn) med Kristine, gikk turer rundt Smebøl, Live skuffa snø i BHen, Nina kjefta på homofile, Kristin var TOILATT og jeg gjorde det relativt dårlig på skolen. Mens vi bodde her så sov jeg og Kristine sammen hver natt i nesten ett halvt år og vi dro på chartertur til Egypt.

Etter sikkert 300 urinveisinfeksjoner på grunn av kulde i Mebu flyttet jeg, Nina/The Pug og Kristine til Pjamasfest. Mens vi bodde der ble jeg sammen med Ole, Nina fikk Fivel, mens Kristine fortsatte i samme tralten med Joe :P

 

Kristine og Nina har pynta seg

Pjamasfestjentene!!! Her er vi hjemme hos familien Henriksen for å feire Kristines bursdag.

 Vi tre hadde det kjempefint sammen, og det var så deilig å bo ett sted hvor vi kunne ha to hunder, vi trengte ikke fryse, Nina kunne ha kleine øyeblikk med naboen/sjefen og vi kunne spionere på bot-læreren. For meg var det jo veldig praktisk at Ole bare bodde 5min ifra oss, så det ble jo myyye Ole, og mindre Kristine enn hva det var i Mebu. MEN, Kristine er jo en forståelsesfull person som skjønte at jeg ville være med Ole. Nina likte best at vi hang i Pjamasfest, for da kunne ho le hver gang jeg ikke skjønte hva Ole da:)

Men så måtte vi bli voksne... Jeg og Ole kjøpte oss Eco, Nina fikk Magnus x 2 inn i Pjamasfest, og Kristine kjøpte seg egen leilighet. Heldigvis skjedde dette under høsten på vårt fjerde år, PED året, noe som gjorde at vi traff hverandre hver dag når det var samling, pluss at vi startet opp med strikkekvelder.


Kristine, Ina og meg på tur til Finse med ped-en

Men nå bor jeg i Tyskland, og Kristine, flink som hun er, har fått jobb på Katten i Bergen. Lektor Henriksen kommer seg frem her i verden (selv om ho er gul)! Da det ble bestemt at jeg og Ole skulle gifte oss så var det klart at forloveren skulle være Kristine (og Sarah). Jeg håper bare at ho er like snill so ho pleier ;)


Det var oss veldig veldig kort oppsummert. Kjempeglad i deg Kristine, og takk for besøket og hjelpen jeg fikk:)

Brukket rygg!

Nå er det en og en halv uke siden jeg brakk ryggen, og endelig har jeg energi til å fortelle hele historien om hva som skjedde:

Jeg og min tyske venninnne Saskia var på ridetur med Pedro og hennes hest, og våre fire hunder, Itmy, Dobby, Amy og Maya. Vi hadde tidligere trava og gallopert sakte på jordene uten no problem. Pedro er en 18år gammel ridehest, søtog snill på alle måter, men en eldre kar uten mye sprell og fanteri. Vi hadde tidligere ridd denne turen flere ganger før, og det var ikke no problem. Kikka ikke på noe, var ikke skvetten eller redd.

Halvveis over jordet så snubler han litt, og jeg tror han fikk litt vondt når dette skjedde og at han derfor ble forvandla til en rodeo-hest. Jeg hadde ikke sjangs til å holde meg på, og jeg skjønte fort hvor det bar, men tenkte at det var jo ikke den verste plassen å falle av siden vi var på et stort gressjorde. Jeg faller fremover ned forran skuldra til Pedro og allerede her hører jeg en crunshy lyd, og når jeg treffer bakken hører jeg det en gang til. Jeg ligger på bakken, og Pedro tråkker på meg i brystet. Da kjenner jeg hvor vondt det er, og det første jeg tenker er: Faen, nå ble jeg lam. Det var så sinnsykt vondt! Jeg tenker at jeg er nødt til å prøve å bevege armene, det klarer jeg. Og jeg kjenner at jeg kan bevege tærne. OK, jeg er ikke lam. Men det er en smerte jeg ALDRI har vært i nærheten av. Saskia kommer løpende til meg. Jeg er grønn i ansiktet, skjelver og VELDIG svett. Ho ser at jeg ikke er normal, spør hvor jeg har vondt og om jeg klarer reise meg. Jeg forklarer at jeg aldri har hatt så vondt noen gang. Selvfølgelig har ingen av oss med seg mobil, så ho tar med seg hestene og løper de siste 500meterne til stallen. Mens jeg ligger igjen på jordet løper Dobby rundt meg og bjeffer og er tydelig redd, mens Itmy legger seg ned inntil meg, helt rolig og helt forsiktig. Det er kaldt og ho gjennomfører den beste fellesdekken i sitt liv ved siden av meg.

Saskia kommer lpende tilbake og sier at ambulanse er på vei. Rett etterpå kommer en av de andre damene på stallen med bilen sin for å hjelpe. Ho er fysioterapaut og tar på forskjellige steder for å prøve å hjelpe til. Det er BARE vondt. Flere fra stallen kommer, jeg syns det er jæææævlig flaut! Ambulansen kommer, og der er det selvfølgelig 4 unge menn som ikke er direkte stygge, og ingen av de er spesielt gode i engelsk. Jeg er fremdeles veldig svett, så når de spør om å se på magen og ryggen min er jeg ikke veldig fornøyd med kombinasjonen bleik og svett hud. Men jeg ha så vondt så det får gå. De skjønner fort at jeg ikke er en grinete unge som har litt vondt, men at jeg må legges på båre og inn i ambulansen. Turen over jordet er TORTUR! Det er humplete, og hver hump er som kniver inn i hele ryggen. Jeg har ikke grått enda, men på den turen er det like før.

På stallen stopper vi litt for da har en lege kommet med bil for å møte oss. Han minner meg om en litt kraftig Hitler, med skjegg istedet for barten. Han er snill og gir meg lystgass. Den hjelper lite på smertene, istedet blir jeg litt rusa og fjollete. Utenfor er det mange folk, og det eneste jeg klarer tenke på nå er hvor dust jeg må se ut, at det føles litt overdrevet med ambulanse, at jeg burde vaska håret før jeg dro i stallen og at de som jobber i ambulansen burde være bedre i engelsk. Legen sier at jeg må på sykehuset så vi kjører. Hele veien tenker jeg hvor sykt gode snapchats og instagrambilder de kunne tatt av meg.

På sykehuset står det 15personer klare til å ta meg imot. Fem leger, fem sykepleiere og fem studenter. Alle snakker tysk før ambulansefolkene sier at jeg er norsk. Da sier den ene legen: Forstår du svenka? JAAAA! Lykken er når en lege på et tysk sykehus er svensk. De sjekker ALT! Og de må klippe opp klærne mine. Dette må være litt alvorlig hvis de klipper opp klærne mine sånn som på akutten. Jeg må ta ultralyd på hele magen og brystet siden hesten tråkka der, jeg er relativt ok, bortsett fra at venstre nyre blør litt. Jeg må ta CT og røntgen, få en finger i fua, bli nudga overalt for å sjekke at jeg ikke har nerveskader, inkludert i tissen. Jeg har fått masse morfin så heldigvis har jeg det fint nå. Legen sier at det ser bra ut. Herregud tenker jeg: har jeg kjørt ambulanse fra et jordet også ser alt bra ut? Pinlig!

I mens sitter Ole og Saskia på venterommet. Han skjelver visst. En sykepleier henter Ole og sier at alt er bra med meg, og lettet blir han med henne til meg.

Når han ser meg er jeg redd og jeg griner en del. Legen har just fortalt meg at jeg har to brudd i ryggen og at jeg kanskje må opereres. Ole blir veldig stiv og streng i ansiktet. Jeg slutter å grine for jeg fikk mer morfin og er litt rusa. Ole besvimer! Han ligger rett ut i et sekund, men så er han normal igjen. Han er visst veldig glad i meg han der <3 Jeg må ikke opereres sier legene, Ole blir litt roligere, og jeg er letta, men tenker mest på hvor morsom min tale i bryllupet vil bli etter dette. Jeg har tydeligvis fått en del morfin.

De kjører meg opp på ett rom hvor jeg må bli i fire netter. Disse dagene får jeg masse smertestillende, noe som gjør at jeg noen ganger blir fryktelig kvalm og dårlig. Jeg vil mye heller ha vondt enn å ligge flere timer å være kvalm. Etterhvert får jeg en somvenninne. Ho er ofte naken og veldig lite sjenert. Jeg liker det ikke. Ole, Saskia og Pedros eier er ofte på besøk, men likevel går disse dagene helt forferdelig sakte. Maten gjør at jeg blir kvalm, og de siste dagene orker jeg ikke spise no ant enn et rundstykke med smør. Det eneste jeg vil er å komme hjem til mann og barn.

På fredagen kan jeg få dra hjem. Bilturen hjem er tortur. Det gjør kjempevondt og jeg må grine en del. Vel hjemme er det absolutt verdt det. Å ligge i egen seng, med to italienere og verdens beste kjæreste er absolutt verdt det.

De neste dagene blir jeg bedre og bedre, men jeg er fremdeles avhengig av en del smertestillende, selv om mengden har gått kraftig ned. Akkurat nå er Kristine på besøk hos meg, så jeg må nesten bruke litt tid på henne nå, så kan jeg heller skrive hvordan vi har hatt det når ho drar hjem i morra.

L8R!

Ut på tur, aldri sur

Da har vi gått en god og lang tur i parken med Itmy og Dobby (som nå er helt seg selv igjen). Det har vært knallvær hele helgen så både to-, og firbeinte koste seg. Vi tok oss en tur bort i lekeparken rett ved oss, og med det fine været kunne vi ta mange fine bilder av vår lille familie.

Dobby <3

Jeg og Itmy på slengtauet

 

Ole og Dobby leker seg:) Tror Ole koser seg mest...

Perfekt illustrasjon av mine to:)

 Far og døtre, mine tre fineste!

<3

Sånn har vi det når hele familien er i form. Etter endt tur dro vi på SuperBio Markt og drakk kaffe og spiste vegan Brownie. NAM!

 

Sykt barn

I dag hadde jeg egentlig tenkt å skrive et innlegg om hesten jeg har begynt å ri tre dager i uka, og min første tyske venn, Saskia, men på grunn av sykt barn blir ikke det tilfelle.

Dobby!
For de av dere som ikke kjenner Dobby så kan ho være verdens skjønneste lille hund, men størsteparten av dagen er ho et monster, en pøbel, en ramp og en ugangskråke. Ute på tur så skal ho spise alt ho kommer over, ho skal bjeffe på barn og irritere Itmy til bristepunktet. Dette er altså minimum 90% av Dobby, mens skjønne lille kosegrisen er max 10%. I går kveld så drakk ho plutselig enorme mengder vann. Like mye som Itmy og Dobby drikker på en hel dag, gikk ned på 10min. Jeg stusser over det men tenker at det er på grunn av triksetreningen og alle godbitene litt før, og det var det. I ettertid så tenker jeg at ho aldri har drukket så mye etter noen treninger. Ikke med pølser og oliven som godbiter engang. Ho ga i ni-tiden tegn på at ho ville ut, Ole gikk ut med henne lenge, men ingenting skjedde. De går inn, og Dobby legger seg i armkroken hans og er sine 10% snille Dobby. Plutselig begynner ho å riste, ho hopper ned fra sofaen og tisser 1liter. Ole løper ut med ho, og der tisser ho i enda ett minutt.

Natta kommer og vi går for å sove. Halv fire våkner vi av brekningslyder. Ho står å spyr på gulvet. Jeg står opp for å trøste og for å vaske det opp. Da løper ho til Ole og tisser under senga på hans side. Og ho tisser MASSE. Mens jeg tørker finner vi mer spy ved Oles føtter, tiss ved magen min, og ved Oles mage. YES! Klokka halv fire må vi skifte laken, finne nye dyner, lufte Itmy som nå tror det er morgen, og sjekke åssen Dobby er i form. Vi er LYS VÅKNE midt på natta. Alt blir vaska bort, nye dyner, tømte hunder, og en Dobby som gjerne kunne vist litt sykdomstegn og ikke vært full av energi. Nå begynte jeg å tenke på hva Saskia sa til meg forrige uke, nemlig at noen i Münster kaster ut "godbiter" med rottegift og barberblader bare for faen. Det er jo ikke veldig godt å tenke på :(

Etter hvert fikk vi sove igjen, men bare Dobben beveget seg så våkna vi. I dag er ho heeelt normal, ikke slapp, ikke sliten, ikke spyete og ikke tissete. Er jo godt at ho føler seg frisk, men det hadde jo vært litt greit om ho kunne hvert LITT slapp etter en sånn natt. Jesus!

Nå ligger de begge og sover på solsenga på terrassen. Håper alt holder seg sånn nå:)

Håper folk har en mer opplagt dag enn meg :)


L8R!

Påmeldingsstatistikk Dortmund

Da har jeg funnet ut hvor mange påmeldte det er i de ulike klassene på utstillingene i Dortmund om tre uker. På fredagen, hvor fine Kristine skal være med, er det totalt 17 påmeldte hunder. 2 tisper i junior, og 2 tisper i åpen. På fredagen er det titlene "Herbstsieger Dortmund" og "Herbst-Jugendsieger Dortmund“ som det konkurreres om. Dommer denne dagen er Ludmilla Fintorova fra Slovakia.

På søndagen er det Bundessieger utstillingen, og der er det totalt 29 hunder påmeldt. 5 tisper i juniorklassen, og 7 tisper i åpen. Denne dagen blir det altså hardere konkurranse, og titlene "Bundessieger", og "Bundesjugendsieger" deles ut. På søndagen er det belgiske Jean Brixhe som dømmer.

Da er det bare å jobbe videre med de to fineste jentene i verden! :)

Brüssel

Da har vi vært en tur på Brüssel dog show, og Brüssel for øvrig også altså, men i hovedsak på utstilling. Dobby har trent mye på å trave skikkelig  ala Margret de siste to ukene, og i går syns jeg at det endelig begynner å bli gøy å stille henne. Har jo vært litt pinlig de andre gangene siden ho bare hopper og spretter rundt. Ramp! Det endte med BIR Valp på Dobby, men nå var konkurransen bare oss selv da... Men uansett gøy at ting fungerte bedre og at vi blir BIR i siste valpeklasse.



Fine Dobben <3

Itmy ble fjerde beste i championklassen, i en klasse på fire. Limit til Lena ble nr tre, og ellers var det franske italienere (i hovedsak Chanteloup) som vant både denne og de fleste andre klassene. Dommer var franske  J.L. Brasset-Lapeyrière. Det var veldig hyggelig å se Margret igjen, og Limit selvfølgelig:)

 

Itmy i ringen. Foto: Margret Veigarsdottir

Margret og Limit i ringen

Neste utstilling er dobbelutstilling i Dortmund om tre uker. Det blir også første gang Dobby går i Juniorklasse!! :)  I mellomtiden skal vi fortsette å trene hver dag, og nå som jeg endelig har fått meg bord så kan vi trene mer på å stå fint oppå det også:)
 


Slitne jenter etter en hel helg i det store utlandet

 

<3

 

Ingen er så fin som Shitty!!!

Mr Bigspender

Da har snille og skjønne Sergio dratt hjem til Norge. Det var veldig trist at han dro, og jeg kan med hånden på hjerte si at han er det mest behagelige og lettvinte besøket jeg har opplevd! Mens han var her koste vi oss med vin, kafèbesøk, shopping, sightseeing, turgåing og god mat. Han endte opp med å kjøpe en del nye klær til seg selv og en drøss av leker til Daniel. Bortskjemt much? JA! :)

På shopping med to fine gutter

 Selv om han den første dagen var veeeeldig forsiktig med shoppinga si så tok han det igjen (og mere til) på mandagens tur til byen. Jeg fikk kjøpt meg to skjorter og en cardigan og ble deppa når jeg innså hvor lenge det er til jeg er tynn...


Svarting på røvertokt :P

0,5 liter kaffe. OMG! Og dette gjorde han mer enn en gang.

 Vi var som sagt på en del turer også, og Sergio er ganske så glad i våre to små, så han SKULLE holde en av de når vi gikk. Ja, for det er kjempegøy å holde i et bånd. Dessverre var valget enten Itmy som bare vil at jeg skal holde ho, siden ho er så mammadalt, eller en Dobby som drar og vandrer fra side til side, foran og bak. Etter ganske kort tid holdt han ingen av de :P


Men ja, vi skulle jo på racingtrening, men nei, det skjedde ikke. Jeg sovna! Og ikke huska jeg det når jeg våkna heller. Men men, bedre lykke neste gang, får lage en påminnelse. De fikk seg hvertfall en god tur og heldige Itmy fikk en kongle av Ole å leke med, så tror ikke ho led noen nød akkurat:) Dobby stjal den fra ho en del ganger, men ble lei av den etter to sekunder, så da tok Itmy den igjen og sånn holdt de på hele turen.

Münsters første kongle

Djevelsøster!

Den skjønneste som fins!

To fine nyter sola etter tur.

 

Etter en uke med ganske dårlig vær her i Münster så håper vi på sol og varmere vær når vi skal til Brüssel i helga. Håper virkelig at Dobby oppfører seg like bra på utstilling som ho ha vært når vi har trent hjemme:) Vi gleder oss til å treffe Margret igjen, og Ole er overlykkelig over å bruke en ny dag i en hall full av hunder:)