På kino...

... i Tyskland betyr at man kjøper seg popcorn og finner ut at popcornen er med sukker og ikke salt. Du går da bort og spør om de har med salt, og blir kjempeglad når du får høre at det har de. Man kjøper en med salt. Det er så salt at man får skrukkelepper etter en håndfull. Man ender opp med å blande og må tenke: Walters popcort, søtt og salt. Hadde det vært like godt som Walters mandler hadde jeg ikke klaga, men dette var rett og slett ikke så veldig godt. Man begynner kjenne litt på at man har kjøpt to stykk popcorn og egentlig ikke vil spise av noen av de... Tenk på barn i afrika som ikke får noe mat så sitter jeg her og kjøper to popcorn som begge ender i søpla etter å ha tatt noen never bare....

Når man så har fått skrukkelepper og setter seg inn i kinosalen ca 10 min før filmen starter, så begynne rman å tenke mer på filmen og driter litt i snacksen. Men når begynner filmen? Jo 50min etter at vi gikk inn i salen. Altså 40min senere enn det som står på billetten. DET er myyyye reklame! Og det er amerikanske filmer som er dubba til tysk man får se. Og jo lengre tid som går, jo mer angst får man for at filmen man skal se ikke er i original versjon alikevel....


Sånn var det altså før jeg og Ole endelig fikk sett Hunger Games, catching fire. Men det var verdt all ventinga, og når filmen begynte gjorde det ikke stort at vi ikke hadde no særlig godteri. Likte denne filmen bedre enn den første, og nå begynner jeg til og med og syns at Peeta er kjekkere enn Gale:) Duste-Gale som skal være så "tøff". Men det var en ting som var helt forferdelig med filmen, og det var gamle Mags (som også er Magda fra Sex og singelliv, altså nannyen til Miranda, På grunn av denne rollen følte jeg at jeg kjente ho bedre også). Gamle, skjønne Mags som jeg vet hvordan det ender med, og som jeg syns så synd på. Man kjenner jo følelsen når man ser eldre som nesten faller, eller som man ser trenger hjelp. Det fins jo ikke no verre og jeg får tårer i øynene bare av å tenke på det. Jeg kan også få den følelsen av eldre som ser ut som om de klarer seg helt tipp topp, men jeg blir bare lei meg inni meg. Men i denne filmen så fins det ei sånn. Og ho er søt og snill og man syns bare så synd på henne uten at man egentlig trenger det, ikke i starten hvertfall.

Mags <3

Nå er det bare å vente ett år til på film nummer tre og så ett år til etter det på film nummer fire...



(For dere som vil lese om Hilde og co's besøk så kommer det. Men må bare få noen bilder først. Men jeg kan si at det var meeegakoselig å ha de her og at Tiril er skjønn!)