Sykt barn

I dag hadde jeg egentlig tenkt å skrive et innlegg om hesten jeg har begynt å ri tre dager i uka, og min første tyske venn, Saskia, men på grunn av sykt barn blir ikke det tilfelle.

Dobby!
For de av dere som ikke kjenner Dobby så kan ho være verdens skjønneste lille hund, men størsteparten av dagen er ho et monster, en pøbel, en ramp og en ugangskråke. Ute på tur så skal ho spise alt ho kommer over, ho skal bjeffe på barn og irritere Itmy til bristepunktet. Dette er altså minimum 90% av Dobby, mens skjønne lille kosegrisen er max 10%. I går kveld så drakk ho plutselig enorme mengder vann. Like mye som Itmy og Dobby drikker på en hel dag, gikk ned på 10min. Jeg stusser over det men tenker at det er på grunn av triksetreningen og alle godbitene litt før, og det var det. I ettertid så tenker jeg at ho aldri har drukket så mye etter noen treninger. Ikke med pølser og oliven som godbiter engang. Ho ga i ni-tiden tegn på at ho ville ut, Ole gikk ut med henne lenge, men ingenting skjedde. De går inn, og Dobby legger seg i armkroken hans og er sine 10% snille Dobby. Plutselig begynner ho å riste, ho hopper ned fra sofaen og tisser 1liter. Ole løper ut med ho, og der tisser ho i enda ett minutt.

Natta kommer og vi går for å sove. Halv fire våkner vi av brekningslyder. Ho står å spyr på gulvet. Jeg står opp for å trøste og for å vaske det opp. Da løper ho til Ole og tisser under senga på hans side. Og ho tisser MASSE. Mens jeg tørker finner vi mer spy ved Oles føtter, tiss ved magen min, og ved Oles mage. YES! Klokka halv fire må vi skifte laken, finne nye dyner, lufte Itmy som nå tror det er morgen, og sjekke åssen Dobby er i form. Vi er LYS VÅKNE midt på natta. Alt blir vaska bort, nye dyner, tømte hunder, og en Dobby som gjerne kunne vist litt sykdomstegn og ikke vært full av energi. Nå begynte jeg å tenke på hva Saskia sa til meg forrige uke, nemlig at noen i Münster kaster ut "godbiter" med rottegift og barberblader bare for faen. Det er jo ikke veldig godt å tenke på :(

Etter hvert fikk vi sove igjen, men bare Dobben beveget seg så våkna vi. I dag er ho heeelt normal, ikke slapp, ikke sliten, ikke spyete og ikke tissete. Er jo godt at ho føler seg frisk, men det hadde jo vært litt greit om ho kunne hvert LITT slapp etter en sånn natt. Jesus!

Nå ligger de begge og sover på solsenga på terrassen. Håper alt holder seg sånn nå:)

Håper folk har en mer opplagt dag enn meg :)


L8R!